Juleevangeliet som nyhetssak

Strabaser i stallen

Gull, røkelse, myrra og en stor stjerne sto i sentrum da Guds sønn i går ble født i Betlehem

I går ble en fattiggutt født i en stall i Betlehem, og lokalbefolkningen omtaler det som den største begivenheten i år 3761. Våre kilder vil ha det til at en stor stjerne har lyst rett over stedet der gutten kom til verden, og mange mennesker var møtt opp for å ta del i denne noe uvanlige fødselen. Tre langveisfarende visesangere fra gruppen ”Tre vise menn” vi snakket med, havnet mitt i mediestyret, og uttaler til Betlehemstidende at de spanderte luksuriøse gaver på spedbarnet.

Visesangere på show

– Vi var på reise i området omkring, og plutselig så vi denne stjernen. Ved første øyenkast virket den å være ganske nær oss, så vi startet på vår vandring. Vi skjønte jo etter hvert at den var et stykke unna, den var riktig så stor, men hallo; vi snur da vel ikke av den grunn. Vi skjønte jo at det var noe i gjære, kanskje et show av noe slag, så vi tok med oss litt gull, røkelse og myrra på veien, forteller Baltazar.

Det nyfødte barnet var velskapt og i god form, og barnets mor Maria var sliten etter strabasen i stallen. Faren Josef derimot, var litt forvirret etter det som hadde skjedd.

Upraktisk reisefødsel

– Altså, Maria er etter alt jeg vet jomfru, og jeg finner det litt rart at hun skulle bli gravid. Men da jeg røykte kaktus for en stund siden, så jeg en engel som fortalte meg at det var gud som var faren til barnet. Og etter det jeg vet, så er det vanskelig å stevne Gud i en farskapssak, og langt mindre sannsynlig å kunne bevise at Maria har vært utro med Ham. Så jeg har valgt å se positivt på det, og ser det egentlig som en glede å få være stefar til Guds sønn, forteller snekkeren Josef.

Maria og Josef var på reise fra Nazareth til Betlehem for å skrive seg inn i manntallet, og således var det særdeles upraktisk med en fødsel på reisen.

– Vi har reist så sinnsykt lenge, og når kona di er gravid, så er det ikke alltid like greit å dra rundt på bagasje med kun et esel som farkost. Myndighetene burde absolutt vært mer fleksible når det kommer til folketellinger, og absolutt gitt reiseutsettelse for familier som venter barn, sier en noe opprørt Josef.

Sjeldent lysfenomen

Gutten har fått navnet Jesus, og har et underlig lys som skinner rundt hodet sitt. Betlehemstidende har snakket med den anerkjente astrofysikeren Knutus Jørgus Rødødegårdus, som mener dette fenomenet er et resultat av den store stjerneaktiviteten som fant sted rett over fødestedet.

– Dette er et helt fantastisk og utrolig sjeldent syn som veldig sjelden forekommer. Det er ganske utrolig at noe slikt skulle skje, men når stjernen lyser så fantastisk sterkt som den har gjort nå, så hender det at nyfødte barn blir påvirket av stjernens utrolige energi, og må leve med denne stjerneenergien i form av et fantastisk vakkert lys rundt hodepartiet resten av livet.

Så da gjenstår det for familien å reise hjem til Nazareth, et barn, noe gull, røkelse, myrra og en dose berømmelse rikere.

Tanker om ytringsfrihet

De fleste mennesker har sine tanker om stort og smått. Kanskje vel så mye smått som stort, men poenget er at de fleste har gjort opp noen tanker om ting vi alle tenker på. Om de egentlig er våre egne, eller resultater av påvirkning kan jo være et rimelig spørsmål, men vi har altså tanker. Tanker som vi gjerne vil dele med andre.

Noen tar til takke med å dele tankene sine med sine nærmeste venner, på nachspiel og i dagbøker. Andre, derimot, ønsker et større nedslagsfelt. Om det er fordi de ikke har venner, ikke blir invitert på nachspiel eller ikke skriver dagbok skal jeg ikke spekulere i - men de horer seg altså hen til massemediene.

Om de nå skriver bøker eller avisinnlegg, oppretter politiske organisasjoner eller blogger, så har de en ting til felles; nemlig det at de ønsker å dele sine tanker. Naturlig nok - og til min og andres store glede - så har mennesker mange forskjellige tanker. Vi tenker forskjellig om samme ting. På nachspiel og forsåvidt venner imellom kan dette føre til konflikter. Diskusjoner stagnerer når man støter på det udiskutable, når mennesker vet at deres tanker er de rette, og ingen kan motbevise det på en rimelig og overbevisende måte. Heldigvis gjør som regel dagboka svært liten motstand, da den sjelden har gjort opp sine egne tanker om ting, men mennesker kan føle seg trakassert, provosert og forbannet over andres tanker. Tanker som for hver enkelt av oss er den åpenbare sannhet, og det er den virkelig, for meg er mine tanker sanne. Det er min virkelighet, det er mine særegne briller som gjør at jeg ser verden som jeg gjør: på en helt annen måte enn de fleste andre.

Når folk får ytre sine tanker i det offentlige rom, gjennom kanaler som blogger og aviser og filmer og bøker, så treffer man mange flere mennesker med sitt budskap enn man gjør på nachspiel. Mange flere vil derfor føle seg trakassert, provosert og forbannet. Og dette fører med seg mye rart, det er ikke noen tvil om det.

Noen mennesker mener at kun et fåtall skal få ytre seg. Andre mennesker vil at alle skal få muligheten til å ytre seg. Jeg tilhører den sistnevnte gruppe, om jeg får lov til å polarisere det til en slik grad. Om dine tanker er gjennomtenkte og reflekterte, om de er nyfødte og kontroversielle, om de er kjedelige og politisk korrekte, så har de alle like mye rett til å se dagens lys. For vi trenger å bli provosert, vi menneskene. Vi trenger å få høre hva andre tenker om ting, det beriker oss som mennesker, det utvider vår horisont, og det vil med tiden skape aksept for andres tanker. Det er da slettes ikke umulig at om alle tanker får se dagens lys, så vil de mest urimelige tankene tape i kampen mot de reflekterte, og kanskje vil vi få flere reflekterte mennesker en vakker dag. Eller vil det kanskje fungere omvendt?