De fleste mennesker har sine tanker om stort og smått. Kanskje vel så mye smått som stort, men poenget er at de fleste har gjort opp noen tanker om ting vi alle tenker på. Om de egentlig er våre egne, eller resultater av påvirkning kan jo være et rimelig spørsmål, men vi har altså tanker. Tanker som vi gjerne vil dele med andre.
Noen tar til takke med å dele tankene sine med sine nærmeste venner, på nachspiel og i dagbøker. Andre, derimot, ønsker et større nedslagsfelt. Om det er fordi de ikke har venner, ikke blir invitert på nachspiel eller ikke skriver dagbok skal jeg ikke spekulere i - men de horer seg altså hen til massemediene.
Om de nå skriver bøker eller avisinnlegg, oppretter politiske organisasjoner eller blogger, så har de en ting til felles; nemlig det at de ønsker å dele sine tanker. Naturlig nok - og til min og andres store glede - så har mennesker mange forskjellige tanker. Vi tenker forskjellig om samme ting. På nachspiel og forsåvidt venner imellom kan dette føre til konflikter. Diskusjoner stagnerer når man støter på det udiskutable, når mennesker vet at deres tanker er de rette, og ingen kan motbevise det på en rimelig og overbevisende måte. Heldigvis gjør som regel dagboka svært liten motstand, da den sjelden har gjort opp sine egne tanker om ting, men mennesker kan føle seg trakassert, provosert og forbannet over andres tanker. Tanker som for hver enkelt av oss er den åpenbare sannhet, og det er den virkelig, for meg er mine tanker sanne. Det er min virkelighet, det er mine særegne briller som gjør at jeg ser verden som jeg gjør: på en helt annen måte enn de fleste andre.
Når folk får ytre sine tanker i det offentlige rom, gjennom kanaler som blogger og aviser og filmer og bøker, så treffer man mange flere mennesker med sitt budskap enn man gjør på nachspiel. Mange flere vil derfor føle seg trakassert, provosert og forbannet. Og dette fører med seg mye rart, det er ikke noen tvil om det.
Noen mennesker mener at kun et fåtall skal få ytre seg. Andre mennesker vil at alle skal få muligheten til å ytre seg. Jeg tilhører den sistnevnte gruppe, om jeg får lov til å polarisere det til en slik grad. Om dine tanker er gjennomtenkte og reflekterte, om de er nyfødte og kontroversielle, om de er kjedelige og politisk korrekte, så har de alle like mye rett til å se dagens lys. For vi trenger å bli provosert, vi menneskene. Vi trenger å få høre hva andre tenker om ting, det beriker oss som mennesker, det utvider vår horisont, og det vil med tiden skape aksept for andres tanker. Det er da slettes ikke umulig at om alle tanker får se dagens lys, så vil de mest urimelige tankene tape i kampen mot de reflekterte, og kanskje vil vi få flere reflekterte mennesker en vakker dag. Eller vil det kanskje fungere omvendt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar