Virkelighetsfjernsyn

Denne merkelige sjangeren som på fint kalles " Reality TV" er en merkelig greie som hører vår absurde tidsalder til. En undersjanger av virkelighetsdrama, ifølge Wikipedia. Greia er at man plasserer en gjeng med mer eller mindre oppegående personer i et kunstig miljø, også filmer man hver eneste krok til enhver tid for å underholde folkemassene.

Ser man på det med perspektivbriller, så kan det minne mistenkelig mye om dyreobservasjoner og forskning med dyr som ofre. Men i "Reality TV"-tilfellet er det mennesker som frivillig har meldt seg på som lar seg ofre, og blir fremstilt som om det skulle vært et naturprogram på Animal Planet, bare med innlagte konkurranser, tidsfrister og utstemming av deltakere. Og vi glor og vi glaner.

Personlig finner jeg de aller fleste virkelighetsfjernsynseriene, ja nettopp; virkelighetsfjerne. Jeg har tatt meg selv i å sitte og glo og glane som alle andre, kun fordi disse menneskene fascinerer meg på en måte som får meg til å spekulere ut konspirasjonsteorier. For man ser jo aldri sånne gærninger i det virkelige liv? Joda, alle har sett et par gærninger iløpet av oppveksten, gjerne en om dagen om man bor i bynære strøk, men ikke sånne gærninger som fins på "Paradise Hotel", "Jakten på kjærligheten" og "Robinson-ekspedisjonen"?

Derfor begynner jeg å bli ganske overbevist om at dette er en planlagt strategi fra aller høyeste hold. Jeg mistenker alle de store internasjonale psykiatriske institusjonene for å ha gått sammen om dette virkelighetsfjernsynet. Jeg har nemlig hørt at en stor andel av disse deltakerne ser seg nødt til å oppsøke psykolog i etterkant. Dette underbygger bare min teori om at dette er en audition for psykopater, som faktisk er villige til å henge seg selv ut foran verden, pule foran kamera, krangle om bagateller og klikke i vinkel for å vinne en hytte, en bil, en pengesum eller sykkel.

Spørsmålet man da kan stille seg er om det ligger kommersielle eller ideelle hensikter bak denne utspekulerte strategien. Er det private aktører som vil tjene fett på folk som oppsøker psykologer med timespris like høy som førstegevinsten i "Farmen"? Eller er det kanskje myndigheter verden rundt som har sett seg nødt til å luke ut alle de psykiske avvikerne fra samfunnet ved å lokke dem med på slike spennende eventyr...

Uansett hensikt kan vi iallefall konkludere med at det fungerer. Få gærningene vekk fra nærmiljøet, putt dem i fjernsynet og deretter på institusjon!

Gutta på tur i Kongo - kontroversiell bloggmatbuffet for folket

Den Demokratiske republikken Kongo, kjent som Kongo navngitt etter elven Kongo. Et forholdsvis ungt land, og tidligere belgisk koloni. I de siste årene har DR Kongo vært preget av mye uro, og borgerkrigens offisielle slutt i 1997 betyr ikke på langt nær at urolighetene er over. Geriljagrupper og opprørsmilitser har gjort store deler av DR Kongo utrygge, men det har stort sett blitt omtalt i notiser og énspaltere i norsk media, når det først har vært omtalt i det hele tatt. Helt fram til nå. De siste ukene har norske medier sendt korrespondenter til Kisangani, en by på størrelse med Oslo som ligger øst i DR Kongo. For nå har nemlig Espen Askeladd 1 og Espen Askeladd 2 rota seg borti årntli' trøbbel.

Jeg mener den norske mediedekningen av saken har vært på kant med mye av det den frie journalistikken bygger på. En del har vært langt over streken i mine øyne, og de største riksavisene hadde store oppslag hvor kun foreldrene til Tjostolv Moland var brukt som kilder og case. Med andre ord ikke særlig nøytralt og objektivt. Gjennom hele rettsprosessen og dekningen forøvrig føler jeg at det kun er NRK av de store riksmediene som har forholdt seg relativt objektive og nøytrale i sine saker, noe som er uheldig i et såpass opplyst samfunn som Norge, og i forhold til en sak som engasjerer så kraftig.

Men det er her vi bloggere kommer inn. Når de tradisjonelle mediene er ensidige i sin dekning av den, og når saken i seg selv engasjerer hele nasjonen, da ville det vært rart om temaet uteble fra bloggosfæren. Vi har sett bloggere som som ergrer seg gule og blå over DR Kongos rettsystem, bloggere som mener at alle kongolosere er rasister, bloggere som er overbevist om at Askeladdene er drapsmenn, og bloggere som gir innsikt i DR Kongos situasjon, og kan presisere at selv om rettssystemet er korrupt er ikke nødvendigvis nordmennene uskyldige guttunger.

Amnesty har engasjert seg i saken, og bidrar med kunnskap om situasjonen i Kongolesiske fengsler.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks rådgiver kommenterte saken på twitter, og fikk oppmerksomhet i bloggverdenen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har også kommentert saken, og hans utsagn ble sitert og kommentert av bloggere i minst like stor grad som av de tradisjonelle mediene.

Først og fremst mener jeg disse bloggene er en viktig kilde til et bredere perspektiv på saken. Det at bloggere kan skrive om ting avisene velger å holde kjeft om, betyr ikke at hver enkelt blogg bedriver ypperlig folkeopplysning. Summen av disse derimot, er utvilsomt med på å gi et mer nyansert bilde av iallefall de holdningene nordmenn har til saken, om enn kanskje ikke så mye mer innsikt i hva som skjer i Kisangani til enhver tid.

Ingen kan si at bloggere i dette tilfellet har hatt den store politiske påvirkningskraften. Bloggene har heller blitt brukt som kilder i nyhetssaker i den grad de tradisjonelle mediene bruker dem som kilder i mindre kontroversielle saker, og gjerne baserer hele saken på blogginnlegget i seg selv. Men mitt håp er at bloggere i enda større grad enn i dag kan bidra til å supplere de tradisjonelle mediene med nyansert informasjon og synsing, og forhåpentligvis kan bidra til å holde de tradisjonelle mediene litt i øra. Private blogger er ikke underlagt de retningslinjene som mediene er, og akkurat som du bør lese journalistiske artikler med kritiske øyne, bør du kanskje skjerpe dem enda mer når du besøker en blogg. Samtidig er det en seier for ytringsfriheten at Ola og Kari Nordmann kan spre sitt ord ut i verden, og at kontroversielle saker ikke forblir udiskutert.

Slik som den om gutta på tur i den Demokratiske republikken Kongo.

Et ansiktsuttrykk forteller mer enn sytten ord og to komma

Eeyh!

Her kommer en snasen sak, for dere som har ventet på slike. Jeg kommenterer fire nettavisartikler med fire forskjellige ansiktsuttrykk, og DERE må gjette hvilke uttrykk som passer til hver enkelt sak! Fasit kommer om en uke (altså tirsdag 29. sept.), og de som tar feil får deng. Hahaha.

De fire sakene er som følger:

1 Dagbladets eksklusive sak om geografiske koke/steke-forskjeller.

2 Romerikes Blad sin gladsak om en gærning som stoppet innom en Frogner-familie på sin verden rundt-sykkeltur.

3 Danskene har endelig funnet ut at det er noe gæernt med facebook. Sak i Politiken.

4 Verdens Gang sin daglige "et eller annet er på en eller annen måte bra/dårlig for helsa di"-sak.



... og dette er de fire ansiktsuttrykkene:

Ansiktsuttrykk A
Ansiktsuttrykk B


Ansiktsuttrykk C

Ansiktsuttrykk D


Forslag til svar kan skrives i kommentarfeltet, slik som dette: "Jeg vedder skinnvottene mine på at sak A og uttrykk A hører sammen". Denne er muligens littegranne tricky, men det er helt klart en fordel om du har kjennskap til mine interesser, prinsipper og psykiske skavanker (og kanskje også noen av de fysiske, sånn i forhold til ansiktsutrykkene).

Lykke til! (Og kos deg med sakene)

Inngangspartiet, et radikalt framtidsalternativ

Etter et ganske ålreit valgresultat, bortsett fra den triste oppslutningen til Rødt, Venstre og SV, er det på tide å tenke framover. Nå er det nemlig bare 2 måneder og 3 dager til jeg fyller atten år, og Inngangspartiet endelig kan bli en realitet. Idag består InP kun av en 11-12 medlemmer, men fram mot valget i 2013 vil vi mobilisere og valgkjempe som aldri før!

Inngangspartiet er et anarkosyndikalistisk parti som i første omgang vil kjempe for solidaritet og miljø. Vi ser det også nødvendig å redusere den vestlige verdens levestandard for å oppnå disse målene, og vil flytte fokus fra materialisme og handelsøkonomi til menneskets frihet og evnen til å leve av det man skaper selv.

Jeg har for lengst innsett at Inngangspartiet aldri vil bli noe stort parti i norsk sammenheng (dog forhåpentligvis større enn Arnfinn Pettersens Månen er en Gul Ost-parti), men det er lov å håpe at en gang i framtida vil vi komme over sperregrensa. En gang i framtida kan vi kanskje samarbeide med partier som Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de grønne, muligens Venstre og kanskje til og med Senterpartiet, om de sånn plutselig mot alle odds skulle sette litt mer pris på naturens mangfold med tiden.

Jeg er selvfølgelig selvutnevnt partiboss og stifter, men er som regel veldig grei og en god lytter når det kommer til stykket. Vi trenger nemlig å få med flere folk på laget, og vi trenger folk som kan bidra med noe. Det eneste som er klart foreløpig er ideologien. Vi har ingen struktur - anarkister som vi er - whatsoever, og er i realiteten mer et slags forum for radikale tanker som beveger seg i det politiske landskapet mellom liberalisme, sosialisme, anarkisme og syndikalisme.

For å få dette geniale forumet opp og fram, og forhåpentligvis få stiftet Inngangspartiet som et ekte politisk parti, så trenger vi støtte blant folket. Inngangspartiet må ha 500 underskrifter for å kunne stille til valg, og det hadde vært utrolig fett om det hadde blitt en realitet. Vi trenger mange sterke stemmer i samfunnet som evner å dra politikken mot venstre. Vi trenger litt real folkeopplysning her i landet, og i verden forøvrig. Vi trenger folk som evner å gi politikere et litt større perspektiv uten å ha så mye å si i politiske saker selv! Vi trenger å utvide horisonten! Og vi trenger en artigkar i norsk politikk nå som Lars Sponheim skal gjemme seg bak gardinen!

Denne artigkaren vil i tilfellet være meg, og derfor burde DU støtte Inngangspartiet, om enn ikke annet fordi det er et jævlig bra påfunn.

TAKK!

Jonas presenterer politikerlandslaget!

Jeg fikk en sinnsykt god idé, nå rett før valget. Hadde jeg vært trener for landslaget i fotball, skulle jeg stilt med følgende politikerlag i 4-4-2-formasjon:

Keeper: Erna Solberg. Hun er ikke alltid like aktiv i spillet som foregår ute på banen, men når ballen kommer i hennes retning er hun alltid forberedt og på hugget. Hun sparker bra fra seg med sine utspill, og dekker målet godt.

Venstre back: Heikki Holmås. Rask og sporty, og virker som en som kan ta lange offensive løp. Kommer stadig vekk med gode innlegg.

Midtstoppere: Lars Sponheim og Kristin Halvorsen. Et solid stopperpar med ulike ferdigheter. Der Kristin møter motstanderspissene med harde taklinger, går Lars bak og sikrer.

Høyre back: Dagfinn Høybråten. Alltid disiplinert, og med jevnt over gode ferdigheter. God på aktive dødballsituasjoner og langpasninger, og viser en guddommelig kraft i hodedueller.

Venstre ving: Anniken Huitfeldt. Rask og god med ballen i beina. Finter ut motstanderne og jobber hjemover på defensive løp.

Indreløpere: Abid Raja og Lars Peder Brekk. Joviale midtbanespillere som utgjør et bra team. Raja er engasjert og løper til han stuper. Litt egospiller, men har evnen til å motivere resten av laget. Brekk litt mer anonym, men en glimrende playmaker med ballkontroll og spillerforståelse.

Høyre ving: André Oktay Dahl. En teknisk ving med en presis pasningsfot. En god taktiker med evne til å slå gode innlegg.

Defensiv spiss: Jonas Gahr Støre. Har evnen til å jobbe godt offensivt, samtidig som han alltid har et øye bakover. God på hodet, og med en skuddfot som kan lure de fleste keepere.

Offensiv spiss: Siv Jensen. En spiss som alltid ligger på grensen til offside, med løpsevne som alltid overgår motstandernes backlinje. Skyr ingen midler for å score et mål, og tar ofte på seg offerrollen innenfor sekstenmeteren i håp om å få filmet til seg et straffespark.

Å, så deilig!

Å, så deilig å få skrive en blogg uten de begrensningene jeg tidligere har hatt. Mest sannsynlig har du vært innom Jonas på taket, når du nå har vært så heldig å rote deg bort på tekstfagbloggen min. Tidligere har jeg skrevet blogginnlegg på rim, og om du selv har forsøkt, så vet du kanskje hvor frustrerende det kan være å få fram budskapet når du må bruke rimende ord og korte linjer når du formulerer det.

Nå slipper jeg heldigvis det, nå som jeg har gitt meg selv mye friere tøyler i denne virkemiddelbloggen som jeg har opprettet på min fantastisk geniale medielærers kommando. Her vil jeg poste snasne medietekstfagrelevante blogginnlegg, og kanskje en og annen satirisk eller poetisk godbit.

Så jeg håper at iallefall de som interesserer seg for media (regner med det gjelder de fleste som besøker blogger som denne) kanskje titter innom fra tid til annen. Det er selvfølgelig også lov til å kommentere, hetse, hylle, kjefte og jatte med, så lenge du holder deg forholdsvis saklig og ikke bryter norsk lov.

Vi blogges! ;D