Juleevangeliet som nyhetssak

Strabaser i stallen

Gull, røkelse, myrra og en stor stjerne sto i sentrum da Guds sønn i går ble født i Betlehem

I går ble en fattiggutt født i en stall i Betlehem, og lokalbefolkningen omtaler det som den største begivenheten i år 3761. Våre kilder vil ha det til at en stor stjerne har lyst rett over stedet der gutten kom til verden, og mange mennesker var møtt opp for å ta del i denne noe uvanlige fødselen. Tre langveisfarende visesangere fra gruppen ”Tre vise menn” vi snakket med, havnet mitt i mediestyret, og uttaler til Betlehemstidende at de spanderte luksuriøse gaver på spedbarnet.

Visesangere på show

– Vi var på reise i området omkring, og plutselig så vi denne stjernen. Ved første øyenkast virket den å være ganske nær oss, så vi startet på vår vandring. Vi skjønte jo etter hvert at den var et stykke unna, den var riktig så stor, men hallo; vi snur da vel ikke av den grunn. Vi skjønte jo at det var noe i gjære, kanskje et show av noe slag, så vi tok med oss litt gull, røkelse og myrra på veien, forteller Baltazar.

Det nyfødte barnet var velskapt og i god form, og barnets mor Maria var sliten etter strabasen i stallen. Faren Josef derimot, var litt forvirret etter det som hadde skjedd.

Upraktisk reisefødsel

– Altså, Maria er etter alt jeg vet jomfru, og jeg finner det litt rart at hun skulle bli gravid. Men da jeg røykte kaktus for en stund siden, så jeg en engel som fortalte meg at det var gud som var faren til barnet. Og etter det jeg vet, så er det vanskelig å stevne Gud i en farskapssak, og langt mindre sannsynlig å kunne bevise at Maria har vært utro med Ham. Så jeg har valgt å se positivt på det, og ser det egentlig som en glede å få være stefar til Guds sønn, forteller snekkeren Josef.

Maria og Josef var på reise fra Nazareth til Betlehem for å skrive seg inn i manntallet, og således var det særdeles upraktisk med en fødsel på reisen.

– Vi har reist så sinnsykt lenge, og når kona di er gravid, så er det ikke alltid like greit å dra rundt på bagasje med kun et esel som farkost. Myndighetene burde absolutt vært mer fleksible når det kommer til folketellinger, og absolutt gitt reiseutsettelse for familier som venter barn, sier en noe opprørt Josef.

Sjeldent lysfenomen

Gutten har fått navnet Jesus, og har et underlig lys som skinner rundt hodet sitt. Betlehemstidende har snakket med den anerkjente astrofysikeren Knutus Jørgus Rødødegårdus, som mener dette fenomenet er et resultat av den store stjerneaktiviteten som fant sted rett over fødestedet.

– Dette er et helt fantastisk og utrolig sjeldent syn som veldig sjelden forekommer. Det er ganske utrolig at noe slikt skulle skje, men når stjernen lyser så fantastisk sterkt som den har gjort nå, så hender det at nyfødte barn blir påvirket av stjernens utrolige energi, og må leve med denne stjerneenergien i form av et fantastisk vakkert lys rundt hodepartiet resten av livet.

Så da gjenstår det for familien å reise hjem til Nazareth, et barn, noe gull, røkelse, myrra og en dose berømmelse rikere.

Tanker om ytringsfrihet

De fleste mennesker har sine tanker om stort og smått. Kanskje vel så mye smått som stort, men poenget er at de fleste har gjort opp noen tanker om ting vi alle tenker på. Om de egentlig er våre egne, eller resultater av påvirkning kan jo være et rimelig spørsmål, men vi har altså tanker. Tanker som vi gjerne vil dele med andre.

Noen tar til takke med å dele tankene sine med sine nærmeste venner, på nachspiel og i dagbøker. Andre, derimot, ønsker et større nedslagsfelt. Om det er fordi de ikke har venner, ikke blir invitert på nachspiel eller ikke skriver dagbok skal jeg ikke spekulere i - men de horer seg altså hen til massemediene.

Om de nå skriver bøker eller avisinnlegg, oppretter politiske organisasjoner eller blogger, så har de en ting til felles; nemlig det at de ønsker å dele sine tanker. Naturlig nok - og til min og andres store glede - så har mennesker mange forskjellige tanker. Vi tenker forskjellig om samme ting. På nachspiel og forsåvidt venner imellom kan dette føre til konflikter. Diskusjoner stagnerer når man støter på det udiskutable, når mennesker vet at deres tanker er de rette, og ingen kan motbevise det på en rimelig og overbevisende måte. Heldigvis gjør som regel dagboka svært liten motstand, da den sjelden har gjort opp sine egne tanker om ting, men mennesker kan føle seg trakassert, provosert og forbannet over andres tanker. Tanker som for hver enkelt av oss er den åpenbare sannhet, og det er den virkelig, for meg er mine tanker sanne. Det er min virkelighet, det er mine særegne briller som gjør at jeg ser verden som jeg gjør: på en helt annen måte enn de fleste andre.

Når folk får ytre sine tanker i det offentlige rom, gjennom kanaler som blogger og aviser og filmer og bøker, så treffer man mange flere mennesker med sitt budskap enn man gjør på nachspiel. Mange flere vil derfor føle seg trakassert, provosert og forbannet. Og dette fører med seg mye rart, det er ikke noen tvil om det.

Noen mennesker mener at kun et fåtall skal få ytre seg. Andre mennesker vil at alle skal få muligheten til å ytre seg. Jeg tilhører den sistnevnte gruppe, om jeg får lov til å polarisere det til en slik grad. Om dine tanker er gjennomtenkte og reflekterte, om de er nyfødte og kontroversielle, om de er kjedelige og politisk korrekte, så har de alle like mye rett til å se dagens lys. For vi trenger å bli provosert, vi menneskene. Vi trenger å få høre hva andre tenker om ting, det beriker oss som mennesker, det utvider vår horisont, og det vil med tiden skape aksept for andres tanker. Det er da slettes ikke umulig at om alle tanker får se dagens lys, så vil de mest urimelige tankene tape i kampen mot de reflekterte, og kanskje vil vi få flere reflekterte mennesker en vakker dag. Eller vil det kanskje fungere omvendt?

Mitt budskap til verden

Mitt bidrag til Thomas Moens budskapsprosjekt

Mikronovellesamling

Skudd i hjertet. Elg i bakken.

Ingen levde før de ble født.

Blod i nesa. Bein i kjeften.

Store dyr er vanskelige å ta.

Store vinduer knust i små biter.

Trafikken tok livet fra alle mann.

Flate mennesker lå i dyp depresjon.

Ingen har noen gang sett det.

Virkelighetsfjernsyn

Denne merkelige sjangeren som på fint kalles " Reality TV" er en merkelig greie som hører vår absurde tidsalder til. En undersjanger av virkelighetsdrama, ifølge Wikipedia. Greia er at man plasserer en gjeng med mer eller mindre oppegående personer i et kunstig miljø, også filmer man hver eneste krok til enhver tid for å underholde folkemassene.

Ser man på det med perspektivbriller, så kan det minne mistenkelig mye om dyreobservasjoner og forskning med dyr som ofre. Men i "Reality TV"-tilfellet er det mennesker som frivillig har meldt seg på som lar seg ofre, og blir fremstilt som om det skulle vært et naturprogram på Animal Planet, bare med innlagte konkurranser, tidsfrister og utstemming av deltakere. Og vi glor og vi glaner.

Personlig finner jeg de aller fleste virkelighetsfjernsynseriene, ja nettopp; virkelighetsfjerne. Jeg har tatt meg selv i å sitte og glo og glane som alle andre, kun fordi disse menneskene fascinerer meg på en måte som får meg til å spekulere ut konspirasjonsteorier. For man ser jo aldri sånne gærninger i det virkelige liv? Joda, alle har sett et par gærninger iløpet av oppveksten, gjerne en om dagen om man bor i bynære strøk, men ikke sånne gærninger som fins på "Paradise Hotel", "Jakten på kjærligheten" og "Robinson-ekspedisjonen"?

Derfor begynner jeg å bli ganske overbevist om at dette er en planlagt strategi fra aller høyeste hold. Jeg mistenker alle de store internasjonale psykiatriske institusjonene for å ha gått sammen om dette virkelighetsfjernsynet. Jeg har nemlig hørt at en stor andel av disse deltakerne ser seg nødt til å oppsøke psykolog i etterkant. Dette underbygger bare min teori om at dette er en audition for psykopater, som faktisk er villige til å henge seg selv ut foran verden, pule foran kamera, krangle om bagateller og klikke i vinkel for å vinne en hytte, en bil, en pengesum eller sykkel.

Spørsmålet man da kan stille seg er om det ligger kommersielle eller ideelle hensikter bak denne utspekulerte strategien. Er det private aktører som vil tjene fett på folk som oppsøker psykologer med timespris like høy som førstegevinsten i "Farmen"? Eller er det kanskje myndigheter verden rundt som har sett seg nødt til å luke ut alle de psykiske avvikerne fra samfunnet ved å lokke dem med på slike spennende eventyr...

Uansett hensikt kan vi iallefall konkludere med at det fungerer. Få gærningene vekk fra nærmiljøet, putt dem i fjernsynet og deretter på institusjon!

Gutta på tur i Kongo - kontroversiell bloggmatbuffet for folket

Den Demokratiske republikken Kongo, kjent som Kongo navngitt etter elven Kongo. Et forholdsvis ungt land, og tidligere belgisk koloni. I de siste årene har DR Kongo vært preget av mye uro, og borgerkrigens offisielle slutt i 1997 betyr ikke på langt nær at urolighetene er over. Geriljagrupper og opprørsmilitser har gjort store deler av DR Kongo utrygge, men det har stort sett blitt omtalt i notiser og énspaltere i norsk media, når det først har vært omtalt i det hele tatt. Helt fram til nå. De siste ukene har norske medier sendt korrespondenter til Kisangani, en by på størrelse med Oslo som ligger øst i DR Kongo. For nå har nemlig Espen Askeladd 1 og Espen Askeladd 2 rota seg borti årntli' trøbbel.

Jeg mener den norske mediedekningen av saken har vært på kant med mye av det den frie journalistikken bygger på. En del har vært langt over streken i mine øyne, og de største riksavisene hadde store oppslag hvor kun foreldrene til Tjostolv Moland var brukt som kilder og case. Med andre ord ikke særlig nøytralt og objektivt. Gjennom hele rettsprosessen og dekningen forøvrig føler jeg at det kun er NRK av de store riksmediene som har forholdt seg relativt objektive og nøytrale i sine saker, noe som er uheldig i et såpass opplyst samfunn som Norge, og i forhold til en sak som engasjerer så kraftig.

Men det er her vi bloggere kommer inn. Når de tradisjonelle mediene er ensidige i sin dekning av den, og når saken i seg selv engasjerer hele nasjonen, da ville det vært rart om temaet uteble fra bloggosfæren. Vi har sett bloggere som som ergrer seg gule og blå over DR Kongos rettsystem, bloggere som mener at alle kongolosere er rasister, bloggere som er overbevist om at Askeladdene er drapsmenn, og bloggere som gir innsikt i DR Kongos situasjon, og kan presisere at selv om rettssystemet er korrupt er ikke nødvendigvis nordmennene uskyldige guttunger.

Amnesty har engasjert seg i saken, og bidrar med kunnskap om situasjonen i Kongolesiske fengsler.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks rådgiver kommenterte saken på twitter, og fikk oppmerksomhet i bloggverdenen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har også kommentert saken, og hans utsagn ble sitert og kommentert av bloggere i minst like stor grad som av de tradisjonelle mediene.

Først og fremst mener jeg disse bloggene er en viktig kilde til et bredere perspektiv på saken. Det at bloggere kan skrive om ting avisene velger å holde kjeft om, betyr ikke at hver enkelt blogg bedriver ypperlig folkeopplysning. Summen av disse derimot, er utvilsomt med på å gi et mer nyansert bilde av iallefall de holdningene nordmenn har til saken, om enn kanskje ikke så mye mer innsikt i hva som skjer i Kisangani til enhver tid.

Ingen kan si at bloggere i dette tilfellet har hatt den store politiske påvirkningskraften. Bloggene har heller blitt brukt som kilder i nyhetssaker i den grad de tradisjonelle mediene bruker dem som kilder i mindre kontroversielle saker, og gjerne baserer hele saken på blogginnlegget i seg selv. Men mitt håp er at bloggere i enda større grad enn i dag kan bidra til å supplere de tradisjonelle mediene med nyansert informasjon og synsing, og forhåpentligvis kan bidra til å holde de tradisjonelle mediene litt i øra. Private blogger er ikke underlagt de retningslinjene som mediene er, og akkurat som du bør lese journalistiske artikler med kritiske øyne, bør du kanskje skjerpe dem enda mer når du besøker en blogg. Samtidig er det en seier for ytringsfriheten at Ola og Kari Nordmann kan spre sitt ord ut i verden, og at kontroversielle saker ikke forblir udiskutert.

Slik som den om gutta på tur i den Demokratiske republikken Kongo.

Et ansiktsuttrykk forteller mer enn sytten ord og to komma

Eeyh!

Her kommer en snasen sak, for dere som har ventet på slike. Jeg kommenterer fire nettavisartikler med fire forskjellige ansiktsuttrykk, og DERE må gjette hvilke uttrykk som passer til hver enkelt sak! Fasit kommer om en uke (altså tirsdag 29. sept.), og de som tar feil får deng. Hahaha.

De fire sakene er som følger:

1 Dagbladets eksklusive sak om geografiske koke/steke-forskjeller.

2 Romerikes Blad sin gladsak om en gærning som stoppet innom en Frogner-familie på sin verden rundt-sykkeltur.

3 Danskene har endelig funnet ut at det er noe gæernt med facebook. Sak i Politiken.

4 Verdens Gang sin daglige "et eller annet er på en eller annen måte bra/dårlig for helsa di"-sak.



... og dette er de fire ansiktsuttrykkene:

Ansiktsuttrykk A
Ansiktsuttrykk B


Ansiktsuttrykk C

Ansiktsuttrykk D


Forslag til svar kan skrives i kommentarfeltet, slik som dette: "Jeg vedder skinnvottene mine på at sak A og uttrykk A hører sammen". Denne er muligens littegranne tricky, men det er helt klart en fordel om du har kjennskap til mine interesser, prinsipper og psykiske skavanker (og kanskje også noen av de fysiske, sånn i forhold til ansiktsutrykkene).

Lykke til! (Og kos deg med sakene)

Inngangspartiet, et radikalt framtidsalternativ

Etter et ganske ålreit valgresultat, bortsett fra den triste oppslutningen til Rødt, Venstre og SV, er det på tide å tenke framover. Nå er det nemlig bare 2 måneder og 3 dager til jeg fyller atten år, og Inngangspartiet endelig kan bli en realitet. Idag består InP kun av en 11-12 medlemmer, men fram mot valget i 2013 vil vi mobilisere og valgkjempe som aldri før!

Inngangspartiet er et anarkosyndikalistisk parti som i første omgang vil kjempe for solidaritet og miljø. Vi ser det også nødvendig å redusere den vestlige verdens levestandard for å oppnå disse målene, og vil flytte fokus fra materialisme og handelsøkonomi til menneskets frihet og evnen til å leve av det man skaper selv.

Jeg har for lengst innsett at Inngangspartiet aldri vil bli noe stort parti i norsk sammenheng (dog forhåpentligvis større enn Arnfinn Pettersens Månen er en Gul Ost-parti), men det er lov å håpe at en gang i framtida vil vi komme over sperregrensa. En gang i framtida kan vi kanskje samarbeide med partier som Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de grønne, muligens Venstre og kanskje til og med Senterpartiet, om de sånn plutselig mot alle odds skulle sette litt mer pris på naturens mangfold med tiden.

Jeg er selvfølgelig selvutnevnt partiboss og stifter, men er som regel veldig grei og en god lytter når det kommer til stykket. Vi trenger nemlig å få med flere folk på laget, og vi trenger folk som kan bidra med noe. Det eneste som er klart foreløpig er ideologien. Vi har ingen struktur - anarkister som vi er - whatsoever, og er i realiteten mer et slags forum for radikale tanker som beveger seg i det politiske landskapet mellom liberalisme, sosialisme, anarkisme og syndikalisme.

For å få dette geniale forumet opp og fram, og forhåpentligvis få stiftet Inngangspartiet som et ekte politisk parti, så trenger vi støtte blant folket. Inngangspartiet må ha 500 underskrifter for å kunne stille til valg, og det hadde vært utrolig fett om det hadde blitt en realitet. Vi trenger mange sterke stemmer i samfunnet som evner å dra politikken mot venstre. Vi trenger litt real folkeopplysning her i landet, og i verden forøvrig. Vi trenger folk som evner å gi politikere et litt større perspektiv uten å ha så mye å si i politiske saker selv! Vi trenger å utvide horisonten! Og vi trenger en artigkar i norsk politikk nå som Lars Sponheim skal gjemme seg bak gardinen!

Denne artigkaren vil i tilfellet være meg, og derfor burde DU støtte Inngangspartiet, om enn ikke annet fordi det er et jævlig bra påfunn.

TAKK!

Jonas presenterer politikerlandslaget!

Jeg fikk en sinnsykt god idé, nå rett før valget. Hadde jeg vært trener for landslaget i fotball, skulle jeg stilt med følgende politikerlag i 4-4-2-formasjon:

Keeper: Erna Solberg. Hun er ikke alltid like aktiv i spillet som foregår ute på banen, men når ballen kommer i hennes retning er hun alltid forberedt og på hugget. Hun sparker bra fra seg med sine utspill, og dekker målet godt.

Venstre back: Heikki Holmås. Rask og sporty, og virker som en som kan ta lange offensive løp. Kommer stadig vekk med gode innlegg.

Midtstoppere: Lars Sponheim og Kristin Halvorsen. Et solid stopperpar med ulike ferdigheter. Der Kristin møter motstanderspissene med harde taklinger, går Lars bak og sikrer.

Høyre back: Dagfinn Høybråten. Alltid disiplinert, og med jevnt over gode ferdigheter. God på aktive dødballsituasjoner og langpasninger, og viser en guddommelig kraft i hodedueller.

Venstre ving: Anniken Huitfeldt. Rask og god med ballen i beina. Finter ut motstanderne og jobber hjemover på defensive løp.

Indreløpere: Abid Raja og Lars Peder Brekk. Joviale midtbanespillere som utgjør et bra team. Raja er engasjert og løper til han stuper. Litt egospiller, men har evnen til å motivere resten av laget. Brekk litt mer anonym, men en glimrende playmaker med ballkontroll og spillerforståelse.

Høyre ving: André Oktay Dahl. En teknisk ving med en presis pasningsfot. En god taktiker med evne til å slå gode innlegg.

Defensiv spiss: Jonas Gahr Støre. Har evnen til å jobbe godt offensivt, samtidig som han alltid har et øye bakover. God på hodet, og med en skuddfot som kan lure de fleste keepere.

Offensiv spiss: Siv Jensen. En spiss som alltid ligger på grensen til offside, med løpsevne som alltid overgår motstandernes backlinje. Skyr ingen midler for å score et mål, og tar ofte på seg offerrollen innenfor sekstenmeteren i håp om å få filmet til seg et straffespark.

Å, så deilig!

Å, så deilig å få skrive en blogg uten de begrensningene jeg tidligere har hatt. Mest sannsynlig har du vært innom Jonas på taket, når du nå har vært så heldig å rote deg bort på tekstfagbloggen min. Tidligere har jeg skrevet blogginnlegg på rim, og om du selv har forsøkt, så vet du kanskje hvor frustrerende det kan være å få fram budskapet når du må bruke rimende ord og korte linjer når du formulerer det.

Nå slipper jeg heldigvis det, nå som jeg har gitt meg selv mye friere tøyler i denne virkemiddelbloggen som jeg har opprettet på min fantastisk geniale medielærers kommando. Her vil jeg poste snasne medietekstfagrelevante blogginnlegg, og kanskje en og annen satirisk eller poetisk godbit.

Så jeg håper at iallefall de som interesserer seg for media (regner med det gjelder de fleste som besøker blogger som denne) kanskje titter innom fra tid til annen. Det er selvfølgelig også lov til å kommentere, hetse, hylle, kjefte og jatte med, så lenge du holder deg forholdsvis saklig og ikke bryter norsk lov.

Vi blogges! ;D