tirsdag 22. september 2009

Gutta på tur i Kongo - kontroversiell bloggmatbuffet for folket

Den Demokratiske republikken Kongo, kjent som Kongo navngitt etter elven Kongo. Et forholdsvis ungt land, og tidligere belgisk koloni. I de siste årene har DR Kongo vært preget av mye uro, og borgerkrigens offisielle slutt i 1997 betyr ikke på langt nær at urolighetene er over. Geriljagrupper og opprørsmilitser har gjort store deler av DR Kongo utrygge, men det har stort sett blitt omtalt i notiser og énspaltere i norsk media, når det først har vært omtalt i det hele tatt. Helt fram til nå. De siste ukene har norske medier sendt korrespondenter til Kisangani, en by på størrelse med Oslo som ligger øst i DR Kongo. For nå har nemlig Espen Askeladd 1 og Espen Askeladd 2 rota seg borti årntli' trøbbel.

Jeg mener den norske mediedekningen av saken har vært på kant med mye av det den frie journalistikken bygger på. En del har vært langt over streken i mine øyne, og de største riksavisene hadde store oppslag hvor kun foreldrene til Tjostolv Moland var brukt som kilder og case. Med andre ord ikke særlig nøytralt og objektivt. Gjennom hele rettsprosessen og dekningen forøvrig føler jeg at det kun er NRK av de store riksmediene som har forholdt seg relativt objektive og nøytrale i sine saker, noe som er uheldig i et såpass opplyst samfunn som Norge, og i forhold til en sak som engasjerer så kraftig.

Men det er her vi bloggere kommer inn. Når de tradisjonelle mediene er ensidige i sin dekning av den, og når saken i seg selv engasjerer hele nasjonen, da ville det vært rart om temaet uteble fra bloggosfæren. Vi har sett bloggere som som ergrer seg gule og blå over DR Kongos rettsystem, bloggere som mener at alle kongolosere er rasister, bloggere som er overbevist om at Askeladdene er drapsmenn, og bloggere som gir innsikt i DR Kongos situasjon, og kan presisere at selv om rettssystemet er korrupt er ikke nødvendigvis nordmennene uskyldige guttunger.

Amnesty har engasjert seg i saken, og bidrar med kunnskap om situasjonen i Kongolesiske fengsler.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks rådgiver kommenterte saken på twitter, og fikk oppmerksomhet i bloggverdenen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har også kommentert saken, og hans utsagn ble sitert og kommentert av bloggere i minst like stor grad som av de tradisjonelle mediene.

Først og fremst mener jeg disse bloggene er en viktig kilde til et bredere perspektiv på saken. Det at bloggere kan skrive om ting avisene velger å holde kjeft om, betyr ikke at hver enkelt blogg bedriver ypperlig folkeopplysning. Summen av disse derimot, er utvilsomt med på å gi et mer nyansert bilde av iallefall de holdningene nordmenn har til saken, om enn kanskje ikke så mye mer innsikt i hva som skjer i Kisangani til enhver tid.

Ingen kan si at bloggere i dette tilfellet har hatt den store politiske påvirkningskraften. Bloggene har heller blitt brukt som kilder i nyhetssaker i den grad de tradisjonelle mediene bruker dem som kilder i mindre kontroversielle saker, og gjerne baserer hele saken på blogginnlegget i seg selv. Men mitt håp er at bloggere i enda større grad enn i dag kan bidra til å supplere de tradisjonelle mediene med nyansert informasjon og synsing, og forhåpentligvis kan bidra til å holde de tradisjonelle mediene litt i øra. Private blogger er ikke underlagt de retningslinjene som mediene er, og akkurat som du bør lese journalistiske artikler med kritiske øyne, bør du kanskje skjerpe dem enda mer når du besøker en blogg. Samtidig er det en seier for ytringsfriheten at Ola og Kari Nordmann kan spre sitt ord ut i verden, og at kontroversielle saker ikke forblir udiskutert.

Slik som den om gutta på tur i den Demokratiske republikken Kongo.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar